Obama, håp, opptøyer og Virginia.

Her om dagen opplevde jeg noe spesielt og historisk: USA fikk sin 44. president, som i tillegg var den første ikke-hvite presidenten i denne (relativt) unge nasjonens historie. Jeg har lest og sett så utrolig mye om denne mannen fra lenge før valget i november, og det var flott og sjarmerende å se han avlegge presidentløftet med et smil og litt ordsnubling. Selve seremonien så jeg i et av mange auditorier på MIT som fikk TV-bilder på storskjerm for anledningen, og rundt meg var det amerikanere og folk fra hele verden som klappet, jublet og hadde tårer i øyekroken. Det er ingen tvil: Håp har kommet hit, og alle håper at Obama vil klare å gjennomføre en del av de store transformasjonene han har snakket om. Nå har han allerede signert ordre om å stenge Guantanamo innen utgangen av året, så det starter iallfall bra.

Obama, USAs nye president. Bilde fra RayBanBro66 på Flickr, under Creative Commons-lisens.

Siden sist har jeg også forflyttet meg til den lille byen Blacksburg i Virginia, der universitetet Virginia Tech ligger. Vi ankom i går, og har i hele dag hatt samtaler med en utrolig livlig og flink professor, Diana Farkas, som jeg håper å kunne samarbeide med i tiden framover. Det er en ganske vakker campus her, med mange gamle (og nye) steinbygninger, og utrolig mye plass og grøntområder. Alle jeg snakket med hjemme før jeg dro sa kun "var det ikke der den massakren var?" da jeg nevnte Virginia Tech, og det er vel sannsynligvis det mest kjente herfra, sånn nyhetsmessig. Jeg har spøkefullt sagt noe slikt som at jeg skal prøve å unngå å bli drept mens jeg er her, men i dag var ikke spøken så morsom lenger, da vi kunne høre på nyhetene (og fra Diana) at en jente hadde blitt drept inne på en café på campus i går, ikke lenge etter vi kom forbi der med flybussen! Vi hverken så noe i går eller hørte noe om det før i dag, men det er ikke akkurat hyggelige nyheter. "Heldigvis" var det ikke noe tilfeldig massedrap denne gangen, men allikevel...

I tillegg: Det ser ut til at ting har tatt ganske av siden vi forlot Island forrige uke. De har til og med brent opp det norske juletreet i Reykjavik! Nuvel, det var vel egentlig på høy tid - jula er da over for lengst.

I morgen drar vi til siste stasjon på denne turen: New York, New York!!! Det blir spennende, stort og utrolig kult. Du får sannsynligvis lese om det når jeg har kommet meg hjem igjen.