Finurligheter.: St. Vincent, presentasjon og Anna Ternheim.

I Paris er det alltid noe å finne på, og dersom man undersøker litt selv først, kan man finne fram til noe av det beste. Som for eksempel konserten jeg dro på sist søndag, i Ménilmontant-området i østlige Paris, der både St. Vincent og A Camp spilte i løpet av noen få timer. A Camp (med Nina Persson fra The Cardigans som frontfigur) var kveldens hovedband og leverte en helt ok konsert, men det var St. Vincent jeg hadde størst forhåpninger til. Og med rette: Annie Clark aka St. Vincent høres ut som et fullt band på sine to album, men live er hun alene og beintøff, til tross for det svært vakre og uskyldige utseendet. Hun rigget selv opp utstyret sitt, og tok alle med storm ved hjelp av sin elgitar, noen pedaler og litt elektronikk, i tillegg til den herlige stemmen hun innehar. Jeg har bare ett tips: Se henne om du får sjansen. Inntil da kan du ta en titt på musikkvideoen til hennes nyeste singel, Actor Out Of Work.

Endelig, på tirsdag var ventetiden over, og jeg skulle holde presentasjon om hva jeg har drevet med så langt i doktorgradsarbeidet mitt. Ikke bare for de vanlige kollegene mine, og ikke bare for nordmenn - neida, her var det over tretti stykker rundt det store møtebordet; dresskledde menn (nesten alle) fra store olje- og stålfirmaer var ulike verdenshjørner. Åstedet for denne nervepirrende seansen var intet mindre enn det gigantiske Total-tårnet i det store business-distriktet vest for Paris' sentrum, noe som ikke hjalp på selvtilliten. Heldigvis gikk det slettes ikke så verst, og jeg kom meg gjennom det uten for mange vanskelige og/eller kritiske spørsmål. Kanskje de er litt snille, siden jeg er relativt ny i prosjektet? Det er vanskelig å si, men nå er jeg iallfall ferdig med det. Bilder fra oppholdet vil etterhvert dukke opp på Flickr, men inntil videre får dere smøre dere med tålmodighet.

Etter tirsdagens seriøse innhold og voldsomme fireretters middag var jeg klar for noe annet på onsdag. Valget falt lett på konserten med The Tiny og Anna Ternheim i hjertet av Paris, og jeg satte av sted for å få med meg en fin konsertopplevelse. Vel framme var det kø og utsolgt, men etter å ha ventet utenfor sammen med noen svensker en stund, fikk vi slippe inn allikevel. Jeg forsøkte meg på min mest svensk-aktige svorsk, og (jeg tror) det tok litt tid før de innså at jeg slett ikke var svensk, men det holdt i det minste til å få litt selskap under konserten, og en øl på en stappfull fransk bar etterpå. Fint med skandinaver i den franske hovedstaden, både på scenen og i baren. The Tiny var overraskende flink, og jeg er ganske sikker på at jeg har sett litt av henne før, sammen med Ane Brun. Hun korer og spiller også for Anna Ternheim, så hun trives godt på scenen. Frøken Ternheim, kveldens hovedattraksjon, var i god form og ga mye på scenen. Hele to ganger kom hun på igjen, til voldsom applaus fra den fullsatte salen. Svenskene gjør det bra i Paris!