Hjemmefølelse og utflytting.

Den siste esken er pakket, og bilen er full av hyller, klær og sekker. Gutterommet, i den grad det har eksistert de siste fem årene, er definitivt historie. Når jeg i morgen vender tilbake til Trondheim, er det med større alvor enn noensinne. Jeg har planer om å bo samme sted i mer enn ett år, og har for første gang i mitt liv meldt adresseendring. Skummelt, men samtidig svært frigjørende og deilig.

Det er vel kanskje nå Den Virkelige Verden begynner, med ekte arbeidsliv og rutiner. Eller blir det egentlig slik? Som PhD-stipendiat må jeg nok i større grad enn før holde meg til en slags arbeidstid, og iallfall jobbe et minimum av timer hver uke, men på samme tid akter jeg å tilbringe kvelder og helger på konserter, møter og café på Samfundet, samt å svette litt på NTNUIs idrettsbygg. Jeg føler meg langt fra klar til å gi slipp på alle studentlivets goder allerede nå, og håper de neste tre årene kan fungere som en fin overgang til det "ekte" arbeidslivet. Arbeidsdagene kan nok i stor grad utformes av meg, og jeg kan holde på med det jeg har lyst til. Samtidig må jeg jobbe desto hardere med å forske, produsere og publisere, slik at noen kanskje føler jeg fortjener den lønnen jeg snart skal begynne å motta hver måned. Jeg gleder meg, og håper de neste månedene vil gi meg rett i mine framtidsvisjoner.

Neste gang jeg skriver blir fra gode, gamle Trondhjem by, og forhåpentligvis er jeg mer eller mindre ferdiginnflyttet. Når alt er på plass blir det nok en innflyttingsfest, om de gamle under meg ikke får sjokk av slik en plan. Følg med!

Bilder fra Peru er nå endelig på nett, etter intens gjennomsyn og kommentering. Gå til Flickr-siden min for å se.