Feilkalibrert tidsmaskin?

Her e det ingen som snakke språket mitt
forstår ingenting, faktisk ikke en dritt.
Æ bane mæ fram mellom gnål og skrål
de innfødte her virke ganske snål.
(...)
Feil sted, feil plass, feil rom, feil tid
æ har en feilkalibrert tidsmaskin.

Da jeg hørte på Hopalong Knut her om dagen tenkte jeg at slik måtte det jo kunne føles å være på reise et sted der alt er fremmed og språket er uforståelig. Heldigvis har jeg ikke et eneste sted på turen kjent denne følelsen av fremmedgjøring og diskommunikasjon, selv om min spansk er så å si ikkeeksisterende. Overalt er folk hyggelige og forståelsesfulle, og går det ikke med engelsk så funker det alltids på et vis med mine få spanske gloser og litt gestikulering.

Dagen i dag har jeg tilbrakt vandrende rundt i Arequipa, og maken til trivelig by har jeg ikke sett på lenge. Samme hvilken gate jeg går inn i så er det massevis av småbutikker, bokhandler, bygninger av fin, hvit stein (derfor kalles den for Den hvite byen) og en drøss av smilende, ropende, alvorlige, hardtarbeidende, leende, forelskede, småvokste peruanere som alle lever sine liv her i byen under vulkanen El Misti som i teorien kan gå i lufta når som helst. Er det rart jeg vil bli her lenger?