Vandring til inkaruinene.

Tilbake i Cuzco igjen nå. Jeg har akkurat rukket å få en god natts søvn og samlet litt energi igjen etter tidenes tur. Starten var den lille byen Mollepata, noen timer med buss fra Cuzco, og målet var Machu Picchu, en av de mest kjente inkaruinene som finnes. Cirka 80 km skulle tilbakelegges på kun fire dager. Og hvilke fantastiske fire dager det skulle bli!

I utgangspunktet var jeg noe nervøs for å dra på en slik tur, for jeg visste ikke hvor stor eller liten gruppe jeg skulle dra med, og hvor sosiale de andre kom til å være. Jeg reiser jo som kjent alene, så litt trivelig ferievennskap i løpet av turen ville jo vært ønskelig. Og det fikk jeg! Vi var en gruppe på 13 stykker pluss guide, og jeg vil si jeg ble ganske godt kjent med alle, og spesielt to irske karer, en brasilianer og et amerikansk par. Det ble mye hyggelig sosialt samvær, både når vi gikk og når vi satt rundt matbordet om kveldene.

Første dag var for det meste oppover og bortover, og det tok nesten 8 timer før vi var framme ved dagens mål: Et sted med noen simple fasiliteter der vi kunne tilbringe første natt i telt på ca. 3800 meters høyde, under et gigantisk fjell med tilhørende isbre(!). Vi hadde heldigvis følge av et par muldyr og ekstra folk på turen, slik at vi slapp å bære de største sekkene våre selv, samt sette opp telt og lage mat. Tro meg, det var mer enn nok slit å gjennomføre turen med dagsryggsekk å dra på opp fjellsidene!

Dag to begynte med omtrent tre timer rett oppover til turens høyeste punkt, som var et fjellpass mellom to gigantiske fjell med snø på toppene. Passet var på 4600 meters høyde, og absolutt ny rekord for hvor høyt jeg har vært. Helt herlig å være der oppe! Etter toppen var det kun ned, ned, ned, til campen som lå der det begynte å bli varmere.

Dag tre og fire førte oss videre nedover til litt mer jungelaktig landskap, og vi krysset elver og gikk langs toglinjer for å nå turens mål: Byen Aguas Calientes under fjellet der Machu Picchu er. Fantastisk frodig og vakkert (og solfylt) langs veien!

Resten må jeg nok skrive om senere, for nå må jeg gå. I morgen tar jeg buss til Puno ved Titicacasjøen, så jeg får se hvor jeg skriver fra neste gang. Spennende, spennende!