Kurs om livet.

Overlevelsesstrategi: "Grunnleggende modell for et langt og lykkelig liv." Trestegsmodellen.
Pust inn.
Pust ut.
Gjenta etter behov.

Disse er ikke mine ord, men snarere Johan Harstads, fra hans fantastiske bok Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? som jeg nå leser for andre gang. Iblant er det ikke verre enn det; noen (mange!) ganger kan det enkle, uplanlagte og uhøytidelige være det beste. Å sette seg ned et fint sted og se utover verden; å legge seg tilbake i badekaret og lese en god bok; å ta toget til Trondheim og la tankene fly - alle disse er relativt enkle ting, men de gjør så godt! Jeg gleder meg til togturen i morgen, særlig siden det innebærer at jeg slipper stress fram og tilbake til flyplasser, med påfølgende "sikkerhets"kontroller og andre personvernskrenkelser. Det er bare å synke ned i setet og la landskapet fare forbi i behagelig tempo.

Det skal bli fint å se byen (altså Trondheim/Bartelona) igjen, om enn for bare noen få dager. Selv om det har minket litt på gamle kjente er det fortsatt en god haug igjen der, så dagene kommer nok til å fly unna som små fallskjermfrø man kan blåse av løvetannhoder på sensommeren.

I bakgrunnen lager CocoRosie musikk av knirkende stemmer, bråkete leketøy og menneskelige rytmebokser, og de er fine og rare om hverandre. Ute banker høsten på og sier at snart, snart er det på tide å slippe henne inn. Jeg setter foten mot døra og prøver å holde henne ute en liten uke til, selv om jeg merker fingrene hennes som prøver å gripe rundt karmen. Forhåpentligvis snart: Kakao og vafler. Løv som faller. Høst!