Ulver og NSB.

Answer this you rabid dogs: What is neither without words supporting it? If language - on and off - loses its face, why can't music - off and on - shut the fuck up?
Sound qua sound; a voice over the void. Ulver do their best to show you the wall in every door. (Tekst fra Ulvers EP "Teachings in silence".)

I går kjørte jeg tog, helt fra Stokke til Trondheim. Hva man rekker å tenke på i løpet av en togtur! Den glidende reisen gjennom det furete, værbitte og naturformede landskapet gjør ting for hjernen som en flytur kun kan drømme om.

Det er så mye å observere. Gamle hus og låver midt ute i ingenting. Gutt og jente som spiller fotball på en øde bane i et lite tettsted, og som sannsynligvis kommer til å bli sammen om noen måneder/år, gifter seg etter noen års forhold og forlater aldri den hjemplassen; er tilfredse og lykkelige. Skrift på en låve: "Nei til union", skrevet av bønder som aldri har vært i Europa, lekt i kontinentets storbyer eller sett de uendelige, flate åkrene i Nederland/Tyskland/Frankrike, men som like fullt påvirkes av det som skjer der og kjemper imot med slagord og bitre samtaler i lokalsamfunnet.

Ulver sender herlig lyd inn i ørene mine. Kirkeklokker, digital støy og LP-knitring - alt sirlig sammenvevd til vakker drømmemusikk. Sangene er som landskapet: repetitivt, ambient og stadig skiftende. Man tror sangen gjentar seg selv til det kjedsommelige, men plustelig oppdager man nye fasetter, nye detaljer og små stabbur inne mellom trærne. Ulver kan være skogsmetall, Ulver kan være mørke-og-stearinlys-i-høstkvelden-ambiens, Ulver kan være eventyrfabler. Men ikke denne; denne er som bestilt av NSB, for tenkende hoder og svevende sinn som trenger å flyte, flyte, fra Skoppum, via Dombås, til endestasjonen.