På skinner.

Nok en dag hvor jeg er god venn med NSB, og de ønsker meg velkommen inn i varmen med kaffe, strøm, tenketid, bagasjeplass og godt selskap. Lettere tilfeldig har jeg i hele dag befunnet meg på tog med strømuttak ved plassen min, så jeg har kunnet oppdatere meg på videobloggfronten, overført musikk til min nyinnkjøpte Creative Zen, samt skrevet denne bloggposten. Nett er det fortsatt ikke på toget, men som alle vet så er jo fremtiden her, så det kommer nok før vi aner.

I tillegg til de overnevnte praktiske bekvemmeligheter fikk jeg trivelig selskap på en god porsjon av turen min, av en ikke identifisert litausk jente som skulle fra ytre ødemark til Gardermoen. Som barn av glasurgenerasjonen har jeg mang en gang satt pris på dagens globalisering og internasjonalisering, og dette var på ingen måte et unntak. I løpet av de fire timene vi delte i en av statsbanens vogner lærte jeg masse om Litauen (et land jeg ærlig talt visste lite om), fikk et innblikk i hvordan det var å være ung der, samt en viss idé om hvordan folk fra vidt forskjellige kanter av verden ender opp med å jobbe deler av sommeren sin på et turisthotell i Ødemarken, Norge. Legg til at jeg fikk øvd litt mer på engelsk muntlig, og du har oppskrift på suksess.

Oppfrisking av engelsk er aldri noen ulempe, og i hvert fall nå siden jeg på ny skal ut i verden - allerede i morgen! Etter litt ompakking i kveld og en (god?) natts søvn setter jeg kursen for Gardermoen og senere Paris, der jeg skal tilbringe de neste dagene i godt selskap. Ikke nok med det: Tidlig, tidlig på mandag morgen vrir jeg hodet mot vest og flyr til Lima, Peru! Jeg gleder meg, gruer meg, kan knapt vente og har minst én stor møll flagrende i magen. I Lima venter blanke ark, ingen venner og et stort, fantastisk kontinent. Selv om jeg kun har drøye tre uker på meg før jeg må sette meg på flyet tilbake, forventer jeg et hode fullt av opplevelser før den tid har kommet.

Én ting er sikkert: Oppdatering følger i de kommende uker!