Lykke Li i Paris.

Nå sitter jeg i Paris, i Carolines leilighet der jeg er så heldig å få bo, og trafikklydene utenfra blander seg med Lykke Li som jeg har satt på nå på morgenkvisten. Dance, dance, dance! Fra vinduet kan jeg se ned på en av Paris' travle gater, med en café eller to, en liten butikk som har grønnsakshyller utenfor, samt en hel haug med folk som går til jobb, til skole, til hjemmet sitt; folk som står og prater livlig; folk som stresser til bussen, metroen, sykkelstasjonen; biler som suser forbi, tuter, prøver å lukeparkere og rygger inn i andre biler.

Hvilken bedre oppvarming kunne jeg fått enn å se Paris je t'aime for bare noen dager siden?! Den viser så mange fasetter av hva denne byen har å by på, enten det er triste, (livs)glade eller bare dagligdagse scener, men felles for alle er at de har en grunntone av kjærlighet; kjærlighet for byen og for andre mennesker generelt. Det er tredje gang jeg er her nå, og jeg ser for meg at neste gang bør bli sammen med en framtidig kjæreste. Hvis det er så fint å være her på egenhånd, hvor fantastisk vil det ikke da kunne være dersom man kan dele det med noen man er sammen med. Så kan man gå rundt i gatene og nynne sammen med Lykke Li: I think I'm a little bit, a little bit, a little bit in love with you, but only if you're a little bit, little bit, little bit in lo-lo-lo-lo-love with me.

Vel, nok drømming for nå. På tide å komme seg ut i byen, finne seg en fin liten café og nyte en god kopp kaffe og en nybakt croissant eller pain au chocolat. Au revoir!